Hemmelig Snowden-press // US pressure on Snowden kept secret

Edward Snowden og diplomatisk note med utleveringsbegjæring

I august 2015 kunne NRK fortelle hvordan USA hadde presset Norge om varsleren Edward Snowden. Norske myndigheter hadde mottatt et krav om å arrestere og utlevere Snowden, men alt sammen var forsøkt holdt hemmelig.

//

In August of 2015 the Norwegian Broadcasting Corp. (NRK) were able to tell the story about how the US asked Norway to arrest Edward Snowden in order to extradite him.

The story in English:

 

Les sakene på nrk.no:

Sakene er et resultat av arbeid med å få innsyn i dokumenter i norsk forvaltning som omhandler behandlingen av Snowden-saken.

Etter arbeid over tid med å få ut dokumenter fra Utenriksdepartementet fikk jeg i august 2015 oversendt en e-post med ordene «Utenriksdepartementet har foretatt en ny vurdering av innsynsbegjæringen og funnet at opplysningene i disse dokumentene likevel ikke oppfyller vilkårene for å unntas under henvisning til offl. § 20, 1. ledd bokstav b.»

Som vedlegg i e-posten lå brev fra USAs ambassade der landet hadde bedt Norge om å arrestere og utlevere Edward Snowden så fort han satte sine bein på norsk jord.

Hele arbeidet startet noen måneder tidligere.

Jeg hadde sett dokumentarene Citizenfour og Snowdens store flukt. I begge filmer kom det fram hvor langt USA var villige til å gå for å få kontroll over varsleren som hadde fortalt verden om omfattende digital masseovervåking.

Tanken var da: Hva gjorde egentlig Norge da Snowden søkte asyl? Og har det vært kontakt med amerikanerne?

Journalinnsyn

8. mars 2015 skrev jeg en e-post til Utenriksdepartementet med ønske om å få en liste over dokumenter/journalutskrift for relevante dokumenter:

NRK ber med dette om innsyn i følgende:
Journalutskrift for alle saker i UDs og ambassadene i Moskva og Washingtons journalsystemer som omhandler:
Edward Snowdens asylsøknad til Norge
Eventuell korrespondanse mellom USA, Russland og Norge angående Edward Snowden
Eventuell korrespondanse mellom Norge og advokater som representerer Edward Snowden

NRK kjenner ikke de nøyaktige saksnumrene for slike journaloppføringer, men ber om bistand til å identifisere aktuelle saker med henvisning til forvaltningslovens § 11 om veiledningsplikt.

Som bakgrunn for at vi tror det finnes slike dokumenter viser vi til UDs uttalelse til NTB den 2. juli 2013:
– Norges ambassade i Moskva mottok en telefaks med søknad om asyl i Norge i går ettermiddag, bekrefter underdirektør Frode Andersen i UD overfor NTB.

Etter rundt to uker kom det et svar som inneholdt ei veldig spennende liste.

Blant åtte dokumenter identifisert av UD til å passe med mitt spørsmål var det flere oppført som demarcé fra den amerikanske ambassaden. Raske undersøkelser fortalte meg at begrepet demarché brukes om diplomatiske meldinger, og til dels om dem som krever handling.

Jeg ba derfor om innsyn i dokumentene fra UD.

Etter litt tid fikk jeg innsyn i selve asylsøknaden fra Snowden.

Første avslag

De andre og kanskje mest spennende dokumentene fikk jeg derimot avslag på innsyn i. Svaret kom som litt standard korte og lite begrunnede e-poster:

Innsynsavslag i Snowden-dokumenter (montasje): "Hoveddokumentet er vurdert og blir unntatt i sin helhet iht. Offl. § 20 (1) b og § 12 (1) c."

Avslagene var begrunnet i offentlighetslovens § 20 om hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser, og spesifikt når «opplysningane er mottekne under føresetnad av eller det følgjer av fast praksis at dei ikkje skal offentleggjerast».

I utgangspunktet er det ofte litt vanskelig å forholde seg til disse vide unntakene fra innsyn for dokumenter knyttet til utenrikspolitikk eller rikets sikkerhet (§ 21).

Jeg valgte likevel å gjøre et skikkelig forsøk på å få ut dokumentene likevel, og satte meg inn i reglene for utenriksdokumenter og unntakene.

Etter å ha lest både offentlighetsloven, forskriften, veilederen til loven og en del av den politiske behandlingen og forarbeidene oppdaget jeg at unntaket UD hadde påberopt seg ikke var absolutt.

Blant annet sa veilederen og forarbeidene at unntaket for opplysninger mottatt under forutsetning om taushet ikke kan brukes om forhold som allerede er offentlig kjent på annet vis.

Klage til UD

Jeg mente å huske fra Snowden-filmene og annen mediedekning at amerikanske myndigheter hadde vært ganske så tydelige på at de hadde lagt press på andre land. Etter litt leting fant jeg offisielle referater fra flere pressekonferanser hos det amerikanske utenriksdepartementet der de rett ut sa at de hadde bedt andre land om handling i Snowden-saken og i tilknytning til hans flukt.

Med bakgrunn i dette valgte jeg å klage på innsynsavslaget til UD.

Ved klager til departementene er det da viktig å understreke at de ikke må sende saken videre til Kongen i statsråd uten din godkjenning, fordi du ønsker å vurdere en klage til Sivilombudsmannen i stedet. Om saken behandles i Kongen i statsråd mister du denne klageadgangen. Og ingen har nådd fram med innsynsklager til Kongen i statsråd de siste 20 årene…

Klagebehandlingen tok svært lang tid. Jeg måtte flere ganger purre på hva som skjedde med saken.

Først etter to måneder fikk jeg til svar at UD ikke ville endre vurderingen sin.

Men de tok ikke stilling til mitt argument om at press fra USA var kjent, og at § 20 ikke kunne brukes.

UD mente at de måtte ha rett til å unnta alle diplomatiske meldinger:

«Det er i norsk interesse at utenriksdepartementet og utenriksstasjonene fortsatt har mulighet til å utveksle sensitiv informasjon med andre lands utenrikstjenester under forutsetning av at sensitiv informasjon ikke offentliggjøres.»

Etter disse svarene valgte jeg å klage saken videre til Sivilombudsmannen.

Hovedargumentet var at UD ikke hadde tatt stilling til om unntaket faktisk kunne brukes om opplysningene var gjort kjent av USA på generell basis fra før av.

UD gir seg

Sivilombudsmannen tok saken. I juli ba de om å få ut alle dokumentene i saken fra UD.

Noen uker etter stilte de det samme spørsmålet til UD som jeg hadde stilt:

«Det fremgår ikke av Utenriksdepartementets avgjørelse 26. mai 2015 at departementet har foretatt en vurdering av om noen av opplysningene i dokumentene det er bedt innsyn i allerede er allment kjente og derfor ikke kan unntas etter offentleglova § 20 første ledd bokstav b). Departementet bes derfor om å foreta en slik vurdering.»

Etter dette ga UD seg.

Det kom en kort og konsis e-post en fredag ettermiddag med noen vedlegg:

«Utenriksdepartementet har foretatt en ny vurdering av innsynsbegjæringene og funnet at opplysningene i disse dokumentene likevel ikke oppfyller vilkårene for å unntas under henvisning til offl. § 20, 1. ledd bokstav b).»